Ps. Jeg tok ikke så stor plass i senga som Ragnhild skrev. Det er bare det at vi sover på et enmannsrom for 4$ natta.

Vi har vært i Kambodsja i 16 altfor fine dager. Hvor ble alle dagene av? Visumet vårt til Vietnam startet i går, og i morgen er vi derfor mest sannsynlig på vei til Saigon.

Vi liker Kambodsja og folket i dette landet. Jeg hadde ingen store forventninger til landet før vi kom hit. Jeg visste i hvert fall ikke stort mer enn litt om landets grusomme fortid og Pol Pot. Det er utrolig hvor glad og fornøyde de er her. De smiler og hilser på oss overalt, og de ber oss ikke om penger som i India. De er bare nysgjerrige. Selvfølgelig er de preget av fattigdommen og man hører om triste skjebner så snart man snakker litt mer med khmer folket, men utenpå smiler de.

Det er så mye å si og fortelle om hva vi opplever, det er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne og det er umulig å skrive om alt. Det er mange ting som er annerledes her enn i Norge, og det er de små forskjellene som gjør at det er så spennende å reise rundt. Før vi kom hit visste vi for eksempel ikke at det er mote å gå rundt i pysjamas på dagtid. De selger pysjamaser på alle markeder, og overalt ser vi damer i rosa, rødt og lyseblått nattøy med bamser, hjerter og stjerner på.

I Kambodsja er også alt "same same, but different". Jeg hørte uttrykket første gang da vi skulle dra fra siem reap og vi ble anbefalt et guesthouse som het "same, same, but differnent". Det ble litt komisk i og med at jeg ikke skjønte noen ting da jeg spurte om hva slags gjestehus det var og mannen hele tiden svarte "same, same, but different". Jeg spurte om navnet flere ganger og fikk naturligvis bare det samme til svar, helt til mannen forklarte meg at gjestehuset var oppkalt etter uttrykket "same, same.." og ble overrasket over at jeg ikke hadde hørt uttrykket før. I Kambodsja er i hvert fall alt "same, same" som hjemme, men annerledes. Du får en Pizza (som hjemme) men som har en liten kambodsjansk vri og er derfor også annerledes enn den du vanligvis spiser. Vi bodde faktisk en stund på "same same" og der ver det som uttrykket: det var et vanlig rom, men fullt av lopper, rotter, manglet vask og lys på badet og derfor annerledes.

Det er lett å bli lat i et land hvor det er hengekøyer i alle restauranter, gjestehus og strender og hvor stedene heter "lazy ett eller annet". Vi bruker mye tid på å lese bøker. På de fleste gjestehus og restauranter kan man finne brukte bøker (mange av dem på norsk), og med en gang vi har lest ferdig en bok bytter vi den til en annen. Kjekt, kjekt! Jeg er ikke mester på å lese engelske bøker, så det passer meg bra.

Vi er omringet av mygg. Det er haugevis av dem her og jeg er sikker på at vi får ti nye myggestikk hver dag. Jeg krysser fingrene for at malarone hjelper, selv om jeg har glemt tabletten en dag her og en dag der. Nå har vi funnet ut at tigerbalsam hjelper mot det meste, også mot myggestikk. Dessuten er det det eneste vi har som lukter godt i og med at vi ikke gidder å drasse rundt på såpe og parfyme og at klesvasken vi får tilbake bare lukter rått og klamt. Vi kommer derfor til å bli ivrige brukere av balsamen og kommer til å lukte tigerbalsam og kinesisk medical oil (som Rags kjøpte seg i dag). Ragnhild var forresten nært et mentalt sammenbrudd i stad, da hun hentet klesvaksen og det nok en gang var et problem. De hadde "glemt" å gi henne tilbake en singlet og en shorts, og hun måtte derfor traske tilbake en gang til for å få tilbake de manglende elementene. Huff, det er ikke så lett Ragnhild, men det er heldigvis ikke noe verre enn surr med klesvask og myggstikk vi opplever. Ting går faktisk overrsakenede bra. Ingenting mistet, ingenting stjålet og vi har ikke blitt lurt siden India. Til og med jeg (!) har klart å beholde alle sakene etter syv uker på tur. Jeg er ganske imponert over meg selv akkurat på det området, i og med at jeg sikkert har ødelagt to og mistet en mobil hjemme, mistet lommebok på hovefestivalen, mistet kameraet i Berlin, blitt frastjålet kameraet på fest +++. Ok, jeg mistet kameraet i bakken en gang her, kameraet virker, men som Ragnhild skrev får jeg ikke lastet opp bildene på data. Heldigvis har jeg et ekstra minnekort. En annen liten ting jeg kan nevne er at jeg svømte på en brennmanet, veldig udramtisk og armen min ble bare litt rød. Allikvel var det en dame fra England som nesten fikk meg til å dra til legen. Litt for hysterisk syntes Ragnhild og jeg, og problemet ble løst med litt lime og sukker (lokalt tips). Så lett var det, og ellers har ingenting dramatsik skjedd (bortsett fra obligatorisk trøbbel med magen, som vi ikke vil gå nærmere inn på).

I dag har vi vært en tur og sett på en grotte. Det var fint å se, men like interessant å kjøre på de humpete sandveiene og se hvordan menneskene bor på små gårder. Vi ble også invitert med på en slags fest av sjåføren vår i kveld, så det blir interessant.

Vi tenker på å dra til Laos allikevel. Vi hadde egentlig tatt bort landet fra planene våre, men siden vi de siste ukene har hørt så mye godt om Laos, skal vi prøve å få det med oss. Vi lever fra dag til dag, så vi får de hvordan det blir. Neste stopp er Saigon!