Ok, det begynner å bli en stund siden vi har skrevet. Sist vi skrev var vi Bangkok. Siden den gang har vi vært i Chiang Mai, Bangkok en gang til, Siem Reap i Kambodsja, Phnom Penh og nå er vi i Sianouk ville.
Vi har opplevd masser av fine ting, og vi vil starte med å fortelle om Chiang Mai. Etter en natt på BMP (backpacker meetingplace) dro vi ut i jungelen på en tredagers trekkingtur. Sammen med en gjeng på ti tråkket vi oss opp og ned bakker i varmen. Vi var ganske slitne og svette (og kjempesultne!) da vi kom frem til landsbyen den første dagen. Det var herlig ta seg en dusj i bua, selv om det luktet tiss og med en kjempe svær edderkopp på besøk. Vi bodde i en liten idylisk landsby, men som mange andre landsbyer desverre er sterkt preget av opium og happy mushrooms. Utover kvelden fikk vi besøk av en høylytt mr. Hansom (som han kalte seg selv) som sang, spilte gitar og ropte ut "oh my buddha" og "i love you looong time". Latteren hans er noe av det sykeste vi har hørt. Stakkars ugifte 35 år gamle utrøyka mr. Hansom. Dagen etter spiste vi en god frokost. Ragnhild fylte magen med elleve toast, egg, søt vannmelon og ananas. Det er ikke lett å gå i jungelen. Opp og ned, skli på glatte blader og inn i tornebusker, over bekker og felte trær, langs smale stier med bratte utforbakker på den ene siden og fjell på den andre. Som dere kan se på noen av bildene fikk vi noen grådige gnagsår. ( For å avslutte våre mødres "krangel" - det er Ragnhilds føtter). Å sove ved siden av et fossefall med en himmel klarere en klarest føles fortjent etter marsjen i den hete jungelen. Vi avsluttet turen med elefantsafari som var ganske ubehagelig, men ble ganske komisk da elefanten vår rappa til seg sikkert 50 bananer fra en liten jente. En fornøyd elefant, to lattermilde jenter og en gråtende jente humpet gjennom jungelen.
Trekingturen var en fantastisk opplevelse. Veldig fint å komme seg ut i naturen etter mange storbybesøk.
Tilbake i Chiang Mai meldte vi oss på et kokkekurs for å lære å lage thaimat. Vi besøkte først et marked for å handle inn ingrediensene. Senere lagde vi syv retter og fikk spise alle, og som man sikkert skjønner rullet vi stappmette ut fra kjøkkenet noen timer senere. Vi følte ikke at vi lærte så vedlig mye siden alt var ordnet så veldig, men vi fikk smake på god mat og hadde godt selskap. Det var veldig god stemning på kurset, med folk fra rundt om i verden som vi fikk en del reisetips fra.
Et annet høydepunkt i Chiang Mai var "French Bakery". Vi hadde blitt anbefalt stedet av en østeriker som hadde brukt hele livet på å reise rundt i verden, og hadde streke meninger om alt han snakket om. En artig fyr, med mye spennende å fortelle som vi snakket mye med hver gang vi slappet av ved svømmebassenget. I hvert fall var French Bakery det første stedet på fire uker med ordentlig frokost. Endelig fikk Ragnhild seg et glass med ordentlig melk, vi fikk oss god kaffe (endelig noe annet enn pulverkaffe og pulvermelk) og en ordentlig baguette med ost og skinke. Etter uker med toast og omelett, er denne frokosten noe vi snakker om fortsatt. Vi tok også med oss de to tyske jentene fra trekkingturen som også satte pris på maten. Vi vinket hade til Wiebke og Tina etter vi hadde spist, litt triste siden vi hadde ledd så mye sammen med dem. Vi trasket videre i den koselige byen og kom til china town. Der fant vi en butikk med parykker, strikker og masse rare ting. Den samme rare sangen sto på repeat og vi hadde det veldig morsomt. Senere på kvelden gikk vi ut igjen, sammen med det danske partet vi også møtte på trekkingturen. Vi prøvde å få med oss feiringen av kinesisk nyttår, men fant ikke så mye bortsett fra noe fyrverkeri her og der.
Vi dro tilbake til Bangkok med nattog igjen. Vi fant oss et billig sted å sove og gikk rundt for å finne buss til Kambodsja. Vi tok det billigste vi fant, og dagen etter var vi på tur igjen. Det gikk veldig fint på grensen i forhold til at grenseovergangen er et av de mest korupte stedene i verden. Det enste som skjedde var at en mann fra USA som hadde bodd ti år i kambodsja skremte oss litt. Vi tror kanskje han bare prøvde å tøffe seg. Han snakket om at vi måtte holde sammen og insisere på å ta bussen også etter vi hadde passert grensen, og ikke bli med på noe annet. Etterhvert endret han mening og vi måtte ta taxi etter grensen siden det hadde blitt noe problemer med busselskapet. Han klarte å få med så å si alle som egentlig skulle tatt den samme bussen som oss, på å ta taxi. Vi måtte derfor betale litt ekstra, men kom oss trygt frem til Siem Reap uten noe mer styr.
I Siem Reap endte vi opp på banana guesthouse. Et hyggelig sted hvor både det danske paret fra trekkingturen og en belgisk jente vi hadde blitt kjent med, også slo seg ned. Siem Reap er en liten by, men hovedattraksjonen ligger noen kilometer utenfor. Det ble mye sykling de to dagene vi var i Siem Reap. Den første dagen syklet vi sammen med Wienik rundt for å sjekke ut byen. Ikke mye å se, men deilig å få syklet litt igjen. Dagen etterpå sto vekkerklokken på 0445, for at vi skulle få med oss soloppgangen i Ankor Wat. Det ble litt surring i mørket før vi fant veien til billettluka. Himmelen begynnte å bli lys og vi syklet som gale for å rekke soloppgangen. Veien var litt lenger enn det vi trodde, men vi rakk det. Vi spiste frokost og så sola stige opp på himmelen bak de vakre templene. Vi dro videre for å se de andre templene, blant annet tempelet tha prom hvor tomb raider har blitt spilt inn. Gøy å se, men dessverre landet vi midt mellom tre-fire japanske turistbusser. Dessuten klarte vi å miste hverandre i mengden og i det labyriantaktige området. Det var første gang vi var fra hverandre lengre enn en do pause, så Liva fikk litt panikk. Ragnhild dukket opp blant en gjeng japanesere og passet utmerket inn med kameraet sitt. Rolig så hun også ut, til Livas fortvilelse som hadde stresset gjennom tempelet. Nå er vi i i hvert fall sammen igjen! Sykkelturen ble på hele ni timer og rompa ble støl.
Vi dro videre sammen med Wienik til Phnom Penh. Vi dro til Boeng kak lake og ble så postivt overrasket over stedet at vi ble boende mye lenger enn det vi først hadde tenkt. Livet i et av gjestehusene på påler i innsjøen var så behagelig at vi hadde vanskeligheter for å forflytte oss. Vi kan ikke skryte på oss at vi har sett kjempe mye av Kambodsjas hovedstad, men kan med trygghet si at vi koste oss i hengekøyene med en gode bøker og god musikk i mange timer. Vi fikk også sett S21 museet som var stedet der tusenvis av mennesker ble tortueret før de ble henrettet da røde khmer bestemte at alle intelektuelle skulle bli henrettet på 70-tallet. Vi tok oss også en sykkeltur en dag. En utfordring på grunn av trafikken, men en fin måte å komme seg rundt på egehånd. Vi må også nevne at vi byttet gjestehus en gang fordi vi hørte rotter i taket, manglet vask og lys på badet, Liva hadde fluevinger i senga og Ragnhild hadde lopper i senga.
Etter så mange dager i ro, ville vi på eventyr. Vi spurte en kjempe grei tuk-tuk sjåfør om hva vi burde se av Phnom Penh. Han husket fra tidligre at vi hadde fortalt at vi snart ville til havet. Han foreslo en tur til Mekongøya. 45 hompete minutter senere stod vi å ventet på en ferge som skulle ta oss over Mekong. Vårt første møte med elva. Etter enda litt mer homping gjennom nydelig gårdslanskap, hus med små fabrikker, staller, veverier og slappe mennesker som hviler i hengekøyer, var vi på en strand ved Mekong. Ragnhild løp uti så fort hun kunne. Siden de er lavvann og ikke i regntiden er det mulig å bade i rent og blått vann på denne tiden.
Nå nyter vi livet i Sihanoukville. Mer om dette stedet kommer senere!
