Reiseblogg spesial!

Liva og jeg har vært bestevenninner siden vi møttes i Lyngstien da vi var tre år gamle. Vi har gått i samme klasse i ti år, vært naboer i 16 og jeg tror ikke jeg tar feil hvis jeg sier at vi har vært sammen mer enn 300 av 365 dager i året. Vennene våre kaller oss et gammelt ektepar og noen ganger føler vi oss som et også. Et lang og lykkelig ekteskap uten en eneste krangel utenom litt diskusjon og noen uenigheter. Vi utfyller hverandre veldig godt, noe som er praktisk når man er på tur. Dette innlegget kaller jeg for: reiseblogg spesial. Nå skal dere få litt info om våre reisevaner, gleder og irritasjoner.

Liva sine oppgaver på tur: Liva er flink til å lese og ta seg god tid til å finne de fineste stedene å bo på, de koseste kafeene og de interessante reisemålene. Hun har med seg Stefan Loose, en tysk reisebok (en bok alle tyske reisende sverger til) som kanskje får oss til å se og gjøre andre ting enn å følge Lonely Planet bølgen. Liva er et B-menneske, så hennes oppgave er å prøve å få meg til å holde ut en time til hvis jeg blir trøtt og vil legge meg kl 21.00. Det lille kameraet hennes er også alltid med. Det er jeg utrloig glad for når jeg ikke orker å bære på mitt tunge og store kamera. Om kvelden, ved vann og på fest tar vi begge bilder med hennes lille superkamera. Det er alltid like gøy å våkne dagen derpå og se hva slags bilder som dukker opp på den ødelagte skjermen.(Skjermen har en svart flekk på seg, noe alle som ser på bildene, blir veldig forundret over). Når vi skal kjøre buss må jeg sitte så langt som mulig fremme i bussen for å slippe å bli bilsyk. Derfor legger Liva inn bagasjen og ser at baggene blir lagt inn i bagasjerommet, mens jeg smetter inn og prøver å få best mulig plass til oss begge.

Ragnhild sine oppgaver: Jeg føler ofte at mine oppgaver handler om det praktiske. Det er jeg som låser opp og igjen de vansklige låsene, både til rommene våre og syklene vi leier. Liva sliter litt med å åpne forseilingene på vannflaskene vi kjøper, så jeg ender ofte opp med å åpne de også. Når Liva får panikk pga en kakkelakk eller andre krypdyr som surrer rundt på flisene på badet eller rundt sengene våre, er det min oppgave å sørge for at dyret forsvinner ut av rommet (i live). Jeg er et A-menneske, så vi sover ikke bort dagen. Når vi er på steder som Liva lett kan finne meg, lar jeg henne sove så lenge hun vil mens jeg koser meg med den hellige morgenstunden for meg selv. Jeg bærer på en liten "verktøykasse". Den inneholder sysaker, teip, saks, strikker og noen andre praktiske ting. Er det noe som skal fikses eller teipes har vi alt som trengs.

Litt av hvert: Liva får velge seng og jeg velger sete i bussen. Liva handler klær og jeg handler småsaker som smykker og krimkrams. Når vi oss kjøper bøker leser vi de ferdig og bytter. Dette sparer vi litt penger på. Vi spiser iskrem nesten hver dag, vi finner alltid en god grunn til å ferie med en sjokoladeis. Vi har ikke skadet oss noe, annet en noen skrubbsår, et par brannsår, noen kutt på føttene, litt solbrenthet og noen gnagsår. En dårlig vane vi har fått er å gå fra vannflaskene våre. Vi kjøper mye vann og det er utrolig irriterende å finne ut at man har satt fra seg en nesten full vannflaske et eller annet sted.

Tapt og funnet: Det er helt utrolig hvor lite vi egentlig har mistet. Liva har mistet bankkortet sitt (tre måneder ut i reisen), lese lampa si og muligens Ipodladeren (dette fant vi ut i dag, så det er fortsatt en mulighet for at vi finner den i en av sekkene). Jeg har mistet havaianasene mine, et kjempe fint smykke, et armbånd og noen klær (klær forsvinner noen ganger i vaska, dessverre). Ingen har stjålet fra oss, vi er heldige og føler oss flinke til å ta vare på tingene våre. Jeg var veldig heldig og fant et par pilotbriller og et skjerf. Liva fant "Snømannen" av Jo Nesbø, den fikk hun gratis.

Dyra: Jeg er utrolig glad i dyr og de som kjenner meg godt vet at jeg er avhengig av å kose og hilse på dyr. Før vi dro hjemmefra fikk jeg streng beskjed fra både mamma, pappa og Martin om å holde meg langt unna hundene og kattene. Dette er umulig! Da vi var i India spurte jeg om jeg kunne kose med kuene, var ikke sikker på om det er lov siden de er hellige. Hundene der lot jeg være, de er skabbete og 2 av 3 hunder halter. Ingen dyr blir kastrert eller sterilisert så det kryr av valper og kattunger her. Så lenge mora er rolig og en eier er i nærheten får vi kose med de myke valpene. Men man skal passe på. Så fort solen går ned blir hundene til glupske ulver. De uler og vokter sitt territorium. I Laos har vi sett kjempe mange vannbøfler. De finnes både brune og rosa bøfler. Jeg tror de rosa bøflene er albinobøfler som har blitt solbrente. Vi har sett både døde og levende slanger. Det er mulig av vi har gjort en levende slange død, da vi kjørte motorsykkel fra Kampot til grensa til Vietnam. Vi møter på både store og små edderkopper overalt, under stoler, på vegger, i tak og på badet. Så lenge vi ser dem på samme stedet føler vi oss trygge. Hver kveld hører vi Gekkosang, den store typen sier faktsisk "gekko", mens de små lager en slags kort pipelyd. Vi elsker gekkoene, de spiser malariamyggen. Fuglene vekker meg hver morgen, noe som er helt greit så lenge det ikke er en hane. Hanene har plaget meg mye i Laos! Hver morgen mellom kl fem og seks begynner alle hanene i byene å gale som GALE! Da takker jeg enda en gang for de fine øreproppene jeg fikk til ipoen min av mamma og pappa til jul. Jeg setter på et rolig album og all annen lyd eksisterer ikke lenger. De snakkende fuglene mange har i bur i restaurantene og på gjestehusene er god underholdning. De lager alarmlyder, billyder, kattelyder og de snakker på engelsk og lokalspråket. Vi hører også noe som høres ut som motorsager, jeg vet ikke hvordan dyret ser ut, men det er nok bare en type sikade. Jeg har spart det beste til sist, sommerfuglene. Jeg er sikker på at jeg kan telle 15 forskjellige sommerfugler i denne hagen jeg sitter i akuratt nå. Noen er store som fugler, svarte, blå og gule. Andre er bittesmå som humler, disse også med de mest fantastiske farger. Skulle øsnke de fløy i saktefilm så jeg kunne ha tatt bilder av dem. På øya Phi Phi var det hundefritt område. Bare rolige katter som var rene og hadde eiere. Nå er Liva og jeg klare for å undersøke livet i havet. Jeg håper på å se hai, skilpadder, havslanger, klovnefisk, sommerfuglfisk og mange andre havdyr.