Dag to i Mumbai

I dag har vi tuslet rundt i heten og sett på livet i gatene i Colaba området. Et område preget av flere turister og flere tiggere en her i Fort hvor vi bor.

Ragnhild er tydeligvis en atraktiv person å spørre om hun vil kjøpe hasj eller trommer. Vi tenker det er på grunn av håret hennes (selv har jeg aldri blitt tilbudt noen av delene) . Men vi takker selvfølelig pent nei hver gang. Vi velger å le av det. Det er sikkert nok av hippier med dreads som drar hit for å røyke hasj og spille trommer. Jeg derimot blir ofte dratt tak i små barn eller mødrene deres som vil at jeg skal hjelpe dem med et eller annet. Det jeg gir dem er vannflasken min og det er de takknemlige for. Det var også en dame med en liten baby som spurte om et eller annet vi ikke skjønte (selvom de snakker engelsk her, snakker de så fort og med morsom indisk aksent at det blir vanskelig for oss, til irritasjon for dem). Vi ga henne ti rupi, og skjønte fort at det var en feiltakelse da mannen hennes kom og fortalte at vi måtte kjøpe melk til babyen, ikke gi penger for de kom hun til bruke på noe annet. Ikke hva som er riktig eller galt å gjøre.
Vi har også vært og sett på havet som ikke overraskende var fylt med søppel. Da vi skulle krysse gaten (som for øvrig er kjempe skummelt, sånn som de kjører her) kom en liten jente og faren hennes bort til oss. Vi ble glade da den lille jenta ikke ba oss om å gi noe, men bare ville håndhilse på oss og viste oss hennatatoveringen i håndflaten hennes.

Etter en drøy totimers tur i Colaba, gikk vi tilbake for å hvile på hotellet. Vi merker det på kroppen at vi kommer fra et sted som er 50 grader kaldere enn her. Hendene og føttene hovner opp på grunn av heten, og jeg får ikke ringen min av fingeren. Ragnhild sier jeg er rosa i ansiktet hele dagen, og det lyser turister av oss. Vi blir stirret på som om vi var et rart dyr med klær på. Folk prøver også å selge oss alt mulig som vi ikke trenger, alt fra herresko, babyklær og q-tips. Det blir slitsomt i lengden og det er derfor veldig fint at vi kan trekke oss tilbake til hotellrommet vårt.
Vi har også lagt merke til at det er mange menn som går rundt og holder hverandre i hendene. Først tenkte vi at det var da svært så åpne de var om homofili her, i forhold til at de er så konservative ellers. Vi har nå blitt fortalt at det bare er et tegn på broderlighet og vennskap. Søtt. Kvinne og mann får nemlig ikke holde hender eller kysse ofentlig. Det blir sett på som en seksuell handling. En annen ting vi lurer på er hvor alle damene er. Det er nemlig en stor overvekt av menn som er ute. Noen ganger ikke en kvinne å se i det hele tatt.

Vi har også vært ute spist på en kjent restaurant med jukeboks. Det var så populært at det var kø utenfor. Vi kom i prat med et svenskt par i trettiårene som sa vi kunne slå oss ned med dem. Vi spiste god indisk kyllig og fikk mange gode råd fra Eva og Peter som hadde vært i India mange ganger før.

I morgen drar vi til Goa. Vi gruer oss litt til den 12-timers lange bussturen, men håper det er verdt det. Vi håper også at vi møter Hanna og Anne Marte som også er India for tiden.