Takk for oss India!

Nå har vi vært på tur i tre uker og vi reiste ut av India i natt. Litt vemodig gikk vi rundt i gatene i går og lette etter et sted vi kunne kjøpe vår siste chai. Det er mye vi kommer til å savne fra India som vi ikke kommer til å oppleve og se i de andre landene vi skal til. Vi kommer til å savne å drikke verdens beste Chai, spise Butter Nan og spicy Thali, drikke Lassi og Lemon Soda. Jeg kommer til å savne alle kuene, hundene, kattene, og gjeitene som labber rundt omkring, Liva kommer til å savne Masala te, og vi kommer begge til å savne den gode følelsen av å være de eneste turistene blant tusener av indere. Det vi ikke kommer til å savne er alle de ekle spyttelydene og spytteklasene inderne lager på grunn av en slags tyggetobakk, heller ikke den utrolig farlige trafikken som rystet oss begge da vi kjørte forbi en ulykke der vi så vår første døde mann.

Vi dro jo på en rundtur med privatsjåfør fra Delhi til Jaipur, Pushkar og Agra, noe som ble passe vellykket. Det var utrolig deilig å bli kjørt fra sted til sted, ikke tenke på å booke hotell, tog og buss, men å bli med på en slik tur igjen gjør vi nok ikke en gang til på denne reisen. Både Liva og jeg følte at vi var Überturister, vi bodde på hotell der det bare var andre som var på samme tur og sjåføren vår ville hele tiden ha oss med på guidturer. Da vi fikk forklart hva vi var ute etter, for å ta et eksempel ville vi ikke spise middag på hotellet, men på små lokale restauranter. Da visste han akkuratt hvor han skulle kjøre oss.

Jaipur. Vi dro fra masete Delhi og trodde vi skulle komme til en mye roligere by. Der tok vi feil. Jaipur virket nesten enda mer masete og enda fattigere en både Mumbai og Delhi. Vi hadde to veldig ubehaglige episoder i en turistgate hvor to indere begynnte å følge etter oss, spørre hvor vi skulle og hvorfor vi var i India. Når vi har fått følelsen av at noen er ute etter å lure oss har vi fort avsluttet samtalen, smilt og gått vidre. Så lett var det ikke disse gangene, mennene fortsatte å følge etter oss og å beskydle meg for å være uhøffelig, frekk og absolutt ikke velkommen i India. Den ene ropte og skrek etter oss og Liva og jeg søkte tilflukt på en restaurant. Der og da satt vi med en utrolig dårlig følelse, vi ville begge vekk fra India. Vi gikk vi inn i Pink city ( gamlebyen i Jaipur) noe som forandret synet på India igjen. Nå var vi plutselig kjempe velkommene, alle smite og hilste, barna ville ta oss i hendene, de gamle vinket og en følelse av trygghet og velkommenhet var rundt oss på alle kanter. Forskjellen på de fattige, ikke-engelsktalene, rolige inderne og de masete, slue, indiske turistutnytterne er enorm. Jaipur er kjent for sine utrolige smykker og tekstiler. Sjåføren vår tok oss med til en tekstilfabrikk, der de viste oss alt fra kjempe store håndlagde indiske silketepper til små putetrekk. Vi hadde ikke tenkt å kjøpe så mye, men når de bruker så lang tid på å vise oss alt, gir oss chai og tekstilene er så billig, dro vi hjem til hotellet med et par poser. Liva fikk seg en skreddersydd Punjabi, veldig fin :)

Pushkar: Etter to netter i Jaipur dro vi til Pushkar. Dette var en mye mindre by, deilig. I denne byen spiser de hverken kjøtt eller egg, så vegetarmaten her var spesiellt god synes nå jeg. Kameler og kamelskinn var byens hovedattraksjon og vi ble med på en kameltur ut i ørkenen, noe som gjode oss kjempe støle. På veien så vi hvordan bøndene i Pushkar lever, noe som var utrolig spennende. På de små jordene sine sår de alt fra løk til marihuana, de har gjeiter, kuer og kameler over alt. I Pushkar er det kjempe mange hellige menn, de er skjeggete og har dreads, de lever et fattig liv, men tar aldri imot penger. Det er også en hellig innsjø midt i byen, noe mange utnytter på en feil måte. Kaster man en blomst i sjøen kan man ønske seg noe og man får lykke. Dette er en perfekt måte å lure penger ut av dumme turister på. Tar du imot en blomst av en luring må du plutselig gi ham 1000 rupees ( ca 120 norske kroner). Vi fulgte en av de mange tipsene som sjåføren vår ga ossfor å slippe å bli lurt, takk Sunder Singh.

Agra: Vi dro vel egentlig til Agra bare på grunn av en ting: Taj Mahal. Vi fikk ristet av oss alle som ville guide oss og fikk god tid til å åpne øynene og suge inn alt den vakre i parken. Et hvitt, enormt og unikt bygg som fikk Liva til å få frysninger. Vi ble begge helt stumme av Taj Mahal. Vi fikk også noen gode latterkramper av alle turistene som tok bilder forran bygget. I India går strømmen ofte om kvelden, og da vi dro ut for å spise fikk vi virkelig oppleve det gode og lokale India. Vi satt oss inn i en liten hule av en restaurant, vi fikk et stearinlys og en bolle med mat på benken der vi satt. Både inderne og vi hadde like store nyskjerrige øyne, vi hadde veldig rennende neser og inderne fikk god underholdning til maten. Denne magiske følelsen vi fikk under dette måltidet fortsatte da vi dro til neste hule for å drikke chai.

Nå har vi kommet til Thailand. Her er det kjempe varmt (noe som er bra for forskjølelsen til Liva), rolig og rent. Skriver mer om Thailand når vi har opplevd mer :)